Vare
I et stort rom sitter en ung gutt. For gutten føles rommet stort ut. Det er høyt under taket og veggene er dekket med malerier, noen i rammer rikt dekorertert og gyldne, noen i tykt tre. Noen av maleriene er av menn på sine hester, noen av menn som bare står. Noen er av store gamle treskip, ett av dem i fyr og flamme. De fleste maleriene består bare av farger. Farger i former og figurer gutten ikke kan kjenne igjen som noe han har sett før. Noen av dem er rolige og harmoniske, mens noen føles stressende og kaotisk. Voldelig til og med. En er i rødt og svart maling kastet hensynsløst utover lerretet, som vekker en ukomfortabel følelse av uro i gutten.
Gutten sitter i en polstret stol med fjær i setet og dekorerte stolhåndtak i mørkt brunt tre. De lukter olje og alder, og føles nesten myke på huden. Gutten er kledd i en kortermet linskjorte i en lys grønn farge, khaki bukser og mørkebrune loafers i lær. Skjorten kjennes grov mot huden hans, og buksene stive. Skoene de gav han er for store, og han kjenner hælen glippe av når han retter ut bena ut fra stolen. Når han bøyer bena tilbake og sitter ordentlig slik de lærte han, rekker ikke føttene helt ned til gulvet, med mindre han strekker tærne sine helt ut. Fjærene i stolen var morsomme og sprette på, men han hadde fått beskjed om å sitte stille, og turte ikke annet.
I rommet med han er en mann. Han er kledd i en svart dress og en svart skjorte, uten slips. På hans høyre hånd er en ring på en av fingrene, av tykt gull og en hevet rund plate med et insignium. Gutten har sett ringen så mange ganger, og har lenge lurt på hva symbolet betyr. I tiden de har vært sammen, har gutten aldri sett han ta av ringen.
Mannen har tykt svart hår, formet i skarpe kanter. Det renner ned ansiktet hans og former et firkantet skjegg rundt kjeven hans.
Mannens fokus er splittet, mellom det som skjer utenfor døren til rommet, og gutten, å passe på at han oppfører seg som best. Gutten sitter i beundring av hans nye omgivelser, overfloden av det hele, helt uvitende om hva som har skjedd eller hva som kommer. Mannen har jobbet hardt og lenge for dette øyeblikket, og prøver nå å forsikre at stundene som følger går helt perfekt.
På gulvet er det spredt noen leketøy i et forsøk på å holde oppmerksomheten til gutten. Lekene virker snodige for ham. Det er helt andre leketøy enn det han er vant med. De er for rene, for kompliserte. En ball å sprette mot en vegg og en venn til å ta den i mot var alt han trengte, og nå har han en liten miniatur bil, men ingen peiling på hva poenget med den er.
En befolket latter høres plutselig fra den andre siden av døren. Gutten og mannen ser begge bort på døren da latteren bryter ut, og så tilbake til hverandre. De holder øyekontakten i noen stunder før mannen bryter vekk. Gutten holder blikket mens han prøver å skjønne fjeset til mannen og hva det betyr, men han finner ingen ting bak de øynene som gir noe mening. Mannen sitter og fikler med ringen sin, han vender platen mot seg selv med to fingre og inspiserer symbolet på skiven, beundrer det til og med. Slik går tiden noen minutter til, i uvirksom og urolig forventning.
Så banker det på døren. Mannen kommer brått til seg selv.
Gutten og mannen hadde først nå merket at de mumlende lydene av en fest hadde opphørt utenfor. Gutten ser til mannen etter noe tegn til hva som skal skje videre, slik han hadde gjort de siste ukene. Mannen gir han tegn til å reise seg og begynner å inspisere han, retter ut skjorten hans og glir en hånd gjennom håret, og gjør små justeringer med fingrene sine for å passe på at alt er på sin riktige plass.
Mannen retter ut ryggen, hever kjeven sin ørlite og ser ned på gutten, noe som får han til å gjøre det samme. Fornøyd med etterligningen nikker han stivt, men han smiler ikke. I tiden som gutten har vært med han, har han aldri sett han smile.
Mannen går mot døren og gir gutten tegn til å følge etter. Utenfor er det fortsatt stille, bortsett fra hvisking av og til mellom nysgjerrige folk.
Før han åpner døren tar mannen en siste sjekk på gutten for å sjekke at han fortsatt er i stand.
Han svinger den store tunge hvite døren åpen, og står til side så gutten er synlig for de som kikker inn. En bølge av ærefryktige gisp flyter over mengden av mennesker som møter gutten, en mengde voksne folk i en feiring av noe eller noen. Lukten og varmen i luften endrer seg rundt gutten i det døren åpnes.
Samlingen av mennesker former en slags korridor, som tydelig er lagd for at gutten skal gå nedover den. Gutten sto dog stille. Han var overrumplet av alle disse voksne som sto og smilte til ham i forbløffelse og undring. Han følte seg beundret og kjær. En følelse fremmed for ham.
Gutten kunne ikke noe annet enn å smile, noe som oppildnet de voksne videre i flere lyder av glede. Han ser bort på mannen som nå nesten desperat prøver å gi han tegn til å gå ut blant mengden. Gutten tar sine første steg ut og ser på alle menneskene i sine godt passende klær og glinsende smykker, alle med et glitrende glass i hånden med en eller annen drikke. Alle deres hårstiler er så ryddige og fine, bemerker gutten seg. Det er en lukt av renhet i rommet, av friske urter.
Gutten tar noen flere steg og ser på de beundrende blikkene fra mennene og kvinnene som ser ned på ham.
Han feiltolker blikkende for å være omsorgsfulle, og begynner og la seg selv tro at hans mage faktisk vil være full for alltid, slik de hadde lovet.
I enden av korridoren av mennesker står en mann ikledd en skinnende kappe over hans kortermede linskjorte og khaki bukser. En glitrende krone hviler på hodet hans. Ved siden av ham står en kvinne, ikledd en like skinnende kappe i gullfarge over hennes fargefulle kjole. På hennes hode hviler også en krone, dog litt mindre enn mannens. Paret har begge noen rynker i fjeset, og linjer som strekker seg ut fra deres øyne som stråler av sollys, fra øyne som gjør lite for å skjule deres lyst for de mindre naive enn gutten. Varmen i øynene som ser ned på ham i det han nærmer seg en noe han feiltolker som kjærlighet.
Han stopper foran dem, og ser håpefullt opp på dem.
Mannen som fortsatt står ved døren bak han, knipser fingrene sine og kremter demonstrativt. Gutten ser tilbake på han og idet mannen hever øyenbrynene husker gutten; han bukker forsiktig foran det kronede paret. Mengden rundt ham og paret bryter ut i frydefull latter, og noen av dem sender et blikk til mannen i svart dress i respekt, som for å si at han har gjort en god jobb. Til dem nikker han elegant tilbake med lukkede øyne.
Paret som fortsatt står og beundrer gutten foran dem ser han rette seg opp igjen fra sitt bukk, fortsatt med et håpefullt og naivt blikk, noe som bare fremmer deres glede.
“Gud så herlig!” bryter kvinnen ut mens hun fortsatt smiler ned til ham.
Hun ser bort til sin venstre og møter øynene til en venn.
“Dette må ha kostet en formue!” sier hun, med et takknemlig smil.